Hva forteller grunnboka om Fossum?

 Når man begynner å grave i en gammel eiendomssak, dukker det raskt opp ord som kan virke ganske tekniske.

Grunnboka er ett av dem.

Kort fortalt er grunnboka det offentlige registeret over tinglyste opplysninger om fast eiendom. Her kan man blant annet se hvem som står registrert som eier, hvilke rettigheter og begrensninger som er tinglyst på eiendommen, og opplysninger om når eiendommen ble opprettet eller senere endret.

I arbeidet med Født inn i urett har grunnboksutskriftene for Nordre og Søndre Fossum blitt viktige.

Nordre Fossum har i dag gårds- og bruksnummer 83/4. I grunnboka står eiendommen registrert som opprettet før 1930. Under heftelser – altså tinglyste rettigheter eller bestemmelser som gjelder eiendommen – finner vi blant annet en «Bestemmelse om veg» fra 12. desember 1881.

Det er samme dato som skylddelingsforretningen på Fossum ble tinglyst.

Søndre Fossum, 83/5, er også registrert som opprettet før 1930. Den elektroniske grunnboksutskriften ser imidlertid annerledes ut. Her finner vi blant annet registreringer om kraftlinjer og andre rettigheter, men ikke den samme 1881-posten som står på Nordre Fossum.

Det betyr ikke at skylddelingsforretningen mangler.

Kartverket har forklart meg at en skylddelingsforretning normalt ble ført i grunnboka på gården som ble delt, og ikke nødvendigvis gjentatt i grunnboka på hver av eiendommene som senere ble skilt ut. Man kan derfor ikke forvente å finne det samme gamle dokumentet på alle de fradelte eiendommene.

Det står også en viktig merknad i dagens grunnboksutskrifter: eldre dokumenter fra den manuelle grunnboka som gjelder blant annet grenser og areal, er ikke nødvendigvis overført til den elektroniske grunnboka vi bruker i dag.

For å forstå en gammel eiendom fullt ut holder det derfor ikke alltid å lese dagens digitale grunnbok. Man må også bakover i de gamle dokumentene.

Og det er nettopp her historien på Fossum begynner å bli interessant.

I 2009 ble det opprettet en ny matrikkelenhet for Grøslandsveien. En matrikkelenhet er, enkelt sagt, en registrert eiendomsenhet. Denne fikk senere gårds- og bruksnummer 3001/19.

I grunnboka står opprettelsen registrert 16. desember 2009, og Øvre Eiker kommune står som hjemmelshaver – det vil si den som er registrert som eier.

I senere saksdokumenter omtales registreringen som matrikulering av «umatrikulert veigrunn». Med matrikulering menes registrering eller opprettelse av en eiendom i matrikkelen, som er det offentlige registeret over norske eiendommer.

Det er denne formuleringen som gjør grunnbøkene for Fossum særlig interessante for oss.

For samtidig som en ny veieiendom ble opprettet i 2009, viser grunnbøkene for Nordre og Søndre Fossum at begge gårdene er langt eldre registrerte eiendommer. På Nordre Fossum finner vi dessuten fortsatt den tinglyste bestemmelsen om vei fra 1881.

Når vi så går videre til selve skylddelingsforretningen, finner vi beskrivelsen av hvordan Fossum ble delt, hvordan grensene mellom eiendommene ble trukket og hvilken rolle bygdeveien hadde i denne delingen.

Det er her dokumentene må begynne å leses sammen.

Grunnboka gir ikke nødvendigvis hele historien alene. Den forteller heller ikke hvordan alle formuleringene i gamle dokumenter skal forstås i dag. Men den viser hva som er registrert, hva som er tinglyst og hvilke spor eiendommene har etterlatt seg gjennom tid.

For oss har disse sporene fått stor betydning.

I boka kommer vi til å gå nærmere inn i sammenhengen mellom skylddelingsforretningen fra 1881, grunnbøkene for de to Fossumgårdene og registreringen av veigrunnen i 2009.

Men før man kan diskutere hva dokumentene betyr, må man først vite at de finnes – og forstå hva man faktisk ser på.

På søndag begynner NaNo 2.0.

Da skal kildearbeidet for en stund få vike litt plass for selve skrivingen. Dokumentene blir liggende på skrivebordet, men nå skal de begynne å finne veien inn i historien.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Født inn i urett - fra dokumentarfilm til bok

Historien ligger i dokumentene